Å være hysterisk er gjerne en beskrivelse som er forbeholdt kvinner. Selve ordet har sitt opphav i gresk, og betyr «det som har sitt opphav i vagina»
Det som kanskje er ukjent for mange er at i nesten 4000 år så var hysteri en medisinsk diagnose som ble en stor del av den vestlige verdens kvinner til del.
Vi skal ta deg med på en reise i historien og dele med deg en del av det din historie lærer på skolen aldri ville snakke om…..
Hysteri var en svært vanlig sykdom blant kvinner, av to grunner:
1: Onani blant kvinner var nesten helt fraværende, det var simpelthen noe man ikke gjorde.
Som de fleste vet så får kvinner ikke alltid orgasme under samleie, så da begrenset kvinners orgasme frekvens seg selv.
Slik ble de det som ofte kalles seksuelt frustrerte.
2: Symptomene på hysteri var så mange at de fleste kvinner kunne vise til at de hadde i hvert fall noen av de… listen omfatter ( men begrenser seg ikke til) følgende: Gråt, forvirring, redsel, søvnløshet, mangel på matlyst, hjertebank, depresjoner, muskelkramper og mave smerter.
Først rundt 1900 begynte man å ane sammenhengen mellom mangel på orgasmer og hysteri.
Noen få var tidligere ute (det skal vi komme tilbake til)
Årsakene til at man tenke slik, og nektet å lytte til de få som hevet stemmen tidligere, skyldes at den jevne mann nektet å innse at samleie alene ikke var fullstendig seksuelt tilfredstillende for enhver kvinne.
Menn nektet simpelthen å tro at ikke deres penis alene var nok til å tilfredstille en hvilken som helst kvinne!
Dessuten var det såpass mange, både gifte og prostituerte, som led av denne mystiske «sykdommen» og disse fikk jo sex nok, så slik kunne det så absolutt ikke være.
De følgende sidene har vi satt oss fore å fortelle utdrag av denne «glemte» delen av historien. Vi snakker her om kvinners seksuelle behov som på det nærmeste har vært neglisjert i 4000 år.
Så, når menn innså at de hadde gjort så mye feil, valgte de å «glemme» det de hadde gjort og forsøkte å fremstå som gode elskere, helt tilbake i tid. De ville vel kanskje ikke at det skulle bli kjent at deres oldefar var en udugelig elsker…..
Hysteri: Historikk
Rundt 500 fkr. Dukker det opp nedskrevne eksempler på hysteri og behandlingsmåter både i Egypt, Hellas og i Europa.
Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både når det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles, en behandling som først blir tema for en debatt 2400 år senere når Sigmund Freud slipper løs sine teorier om menneskers seksualitet.
En pasient som hadde symptomer som fks, konsentrasjonsproblemer, aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke andre ting ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i hvert fall dersom hun ikke var gift.
Men selv gift kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle melde seg.
På ett tidspunkt, rundt 1850, ble det beregnet at så mange som 2/3 deler av alle kvinner i den moderne verden led av hysteri!
Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret fra «vanlig» seksuelt samkvem var som oftest faste pasienter hos en eller annen lege.
Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var ett mye diskutert tema, skulle man eller skulle man ikke behandle disse?
De fleste syntes å være enige om at de skulle man ikke, med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha sex, noensinne. Dvs. fks. Nonner.
Her foreskrev man simpelthen ett giftemål, og regnet det som medisin god nok.
Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden ble rapportert å lide av hysteri var hardt arbeidene kvinner i arbeiderklassen som var gift. Antakeligvis var de alt for slitne etter en lang, hard dag med jobb til å tenke på sex overhodet.
Hysteri: Behandling
Dersom man led av hysteri så oppsøkte man naturlig nok legen for å få behandling.
De fleste leger var mer enn villig til å behandle, ikke slik å forstå at de selv fikk noen nytelse ut av det, men det var svært inntektsgivende arbeide, tatt i betraktning at pasienten neppe noen sinne kom til å bli helt frisk (hun kom med andre ord til å bli en fast «gjest» i lang tid) og hun kom aldri til å dø av sykdommen.
For var det en ting leger mislikte, så var det å få ett rykte som tilsa at en stor del av deres pasienter døde.
Foruten behandling, så ble giftemål regnet som den sikreste motgiften mot hysteri, og der ligger kanskje noe av grunnen til at det før var vanlig å gifte seg i svært ung alder?
Men heller ikke giftemål fungerte alltid, det er da verdt å merke seg at det aldri var snakk om at den nybakte ektemann som var udugelig i halmen, nei da, det var kvinnen som var alvorlig rammet av hysteri.
Selve behandlingen var i grunn ganske enkel.
Pasienten fikk simpelthen massert kjønnorganene med forskjellige oljer fra liljer, moskus, krokus eller andre blomster, fortrinnsvis med en av legens fingre i vagina.
Dette var en behandling som tok en del tid, opptill 1 time er det skrevet og ble betegnet som en ganske vanskelig oppgave for den gode doktor.
Nathaniel Highmore skrev i 1660 en notat hvor han beskrev behandlingsmetoden som «noe som minnet om å lage sirkler på bordet med den ene hånden samtidig som man beveget den andre hånden opp og ned i rette linjer.»
Disse bevegelsene ble så utført til kvinnens bryster svulmet, hun ble rød i kinnene, hev etter pusten og begynte å skjelve.
Hun fikk med andre ord en orgasme.
Nathaniel var for øvrig den første som konkluderte med at pasienten opplevde en orgasme. Han brukte ordet orgasmum som er latinsk for orgasme.
På dette punktet ble han ignorert og hans mening ble ikke tillagt noen vekt før 250 år senere.
Ett fascinerende faktum er at selv om pasienten ble onanert frem til en orgasme som behandling, så ble det ikke sett på som sex.
For at det skulle kunne kalles sex så måtte to forutsetninger være til stede:
1: Mannens penis måtte penetrere kvinnen.
2: Mannen måtte få utløsning.
Det høres kanskje rart ut, men slik var tankegangen og slik var faktisk loven i fks. USA inntill ganske nylig.
Hvem husker ikke Bill Clintons påstand: I did not have sex with that woman!
Den gang han var ung ble ikke det han gjorde betegnet som sex, siden de to overnevnte faktorer ikke var til stede.
Antakeligvis forsto ikke engang legen at det var snakk om en orgasme, i hvert fall var det først rundt 1900 at noen faktisk konkluderte med at resultatet av behandlingen var en orgasme.
Faktisk så var det vanlig å sammenligne resultatet av behandlingen med ett mildt epileptisk anfall.
Man kan jo spørre seg om legens kone gikk til en annen lege for å få behandling, for hennes mann hadde tydeligvis minimal kunnskap om kvinnens orgasme.
Det finnes en mengde journaler hvor kvinnens orgasme er beskrevet ned til den minste sammentrekning i skjeden og det minste lave klynk. Det kan syntes som legestanden var svært så fascinert av dette som de overhodet ikke greide å forstå hva var.
I Asia ble kvinnens orgasme regnet som essensiell dersom man skulle få barn. I Europa og senere i USA var man ikke så nøye på det.
Man kan vel spørre seg om de fleste menn overhodet visste hva en orgasme var, for sikkert er det i hvert fall at legene som behandlet hysteriske kvinner ikke en eneste gang i sine journaler noterte noe som skulle tilsi at de forsto at det de faktisk gjorde var å gi sine pasienter orgasmer. For de var det tilsynelatende en slitsom, men svært så lukrativ jobb.
Hysteriske pasienter var nemlig ganske ettertraktet, for de kom igjen og igjen og de døde aldri av sykdommen.
En fast inntektskilde med andre ord.
Om romernes bad er lite nedskrevet, men det er grunn til å tro at vanngjennomstrømningen i de forskjellige badene ( fra kanaler osv som romerne var eksperter på) ble en kilde til nytelse for mange kvinner.
Denne teorien bli underbygget av det faktum at kvinner hadde egne bad, hvor det var ett uforholdsmessig stort antall slike «vannstrømmer»
Men, som sagt, dette blir mer gjetting og teorier enn faktisk viten.
Det ble utviklet en spesiell stol, hvor man fikk en kraftig vannstråle opp mellom bena… der var det meningen den hysteriske kvinnen skulle sitte til hun fikk orgasme…Legens jobb var bare å skru på kranen.
En behandlingsmåte som derimot er vel dokumentert er den Fredrich Anton Mesmer (1733-1815) bedrev.
Han var ingen faglært lege og ble dermed uglesett av legestanden, men det forhindret ham ikke fra å arrangere rene gruppeterapi sesjoner.
Han hadde sine egne teorier om at magnetisk vann kunne utrette mirakler for hysteriske kvinner .
Om akkurat hva magnetisk vann er sies lite, men han plasserte i hvert fall en rekke kvinner på hver sin stol/krak av jern, i sirkel rundt en gjenstand fylt med magnetisk vann.
Rommet de satt i var svært dunkelt belyst og manglet enhver form for møbler med unntak av det kvinnene satt på.
Disse kvinnen var nakne og holdt hverandre i hendene, samtidtidig som deres kne berørte sidekvinnens kne. Slik satt de med lukkede øyne til alle slappet helt av(hans beskrivelse var at de falt i transe), hvoretter en rekke menn, normalt unge veltrente karer, entret sirkelen.
Disse tok så for seg hver sin kvinne og masserte henne fra knærne og opp til halsen, før de fokuserte på kjønnet.
I bakgrunnen kunne det høres rolig piano spill eller opera.
Etter hvert som kvinnene nådde sine klimaks forsvant «hennes» mann ut av ringen, kvinnen ble sittende igjen helt til alle kvinnene i sirkelen hadde nådd sitt klimaks, først da dukket den gode mann Fredrich opp.
Han gikk runden, strøk hver kvinne over pannen, brystene, maven og kjønnet før han erklærte hver og en av dem friske igjen.
I hvert fall til neste gruppe behandling….
Den første reaksjonen til den første kvinnen som leste denne artikkelen var spontan: Jeg vil også ha behandling!!
Hysteri: Effektivisering av behandlingen
Som nevnt tidligere så var behandlingen slitsom og tok lang tid. 1 time pr. pasient var ikke uvanlig og siden mange leger hadde en stor mengde pasienter som krevde behandling, dukket behovet for effektivisering opp.
Menneskers kreativitet kjenner som kjent knapt noen grenser, ei heller i dette tilfellet….
Den enkleste og naturlig nok første måten å forenkle hele prosessen på var å få hjelp av «helsesøster» Ofte ble det slik at legen brukte kun en finger i kvinnens vagina, helsesøster tok seg så av den slitsomme og vanskelige massasjen.
Å la «helsesøster» ta seg av hele behandlingen var naturligvis utelukket, hun var ikke utdannet for slike krevende oppgaver!
Bruk av vann var en periode svært utbredt, vanligvis brukte man en eller annen form for dusjstråle, men dette medførte en del problemer.
Det største problemet var naturlig nok størrelsen på ett slikt apparat.
Man må ta i betraktning at på den tiden hadde man ikke røropplegg slik vi har i dag, så som oftest måtte man ta med pasienten til ett badested, dette kostet mye penger, både reise, mat og enkelte ganger overnatting, for ikke å snakke om all tiden som gikk med.
Tidsbesparende var det i hvert fall ikke!
Alle disse tingene tatt i betraktning, begrenset kundemassen betraktelig.
Det andre problemet var at man måtte ha en tank man fylte med vann, vannet rant så ut i en slange ( eller ble presset ut med håndkraft), men problemet oppsto når tanken var tom før kvinnen nådde sitt klimaks.
Da måtte tanken fylles opp på nytt, noe som tok litt tid, og som alle nå vet, dersom man tar en pause i stimuleringen av kvinnen, så tar det tid å bringe kvinnen opp til de tidligere høyder igjen.
Ikke alle vann apparatene på markedet jobbet med orgasmen som mål, noen brukte faktisk iskaldt vann for at kvinnen skulle miste lysten, istedenfor å få utløp for den!
Rundt 1840 ble allikevel en rekke forskjellige patenter utprøvd med varierende suksess.
Ingen av disse ble stående i lenger tid og denne behandlingsmåten forsvant helt i glemmeboken rundt 1870 når de første dampdrevne vibratorene kom på markedet.
I mellomtiden hadde det vært utprøvd enda en type maskin, nemlig en fotdreven variant av en vibrator, samt en opptrekkbar variant!
Innegn av disse ble noen store suksesser, selv om den fotdrevne fikk en ivrig tilhengerskare som laget en hel rekke forskjellige varianter. Blant annet ett helt bord, hvor kvinnen la seg ned, naken, hvor hun ble penetrert av en dildo som ble drevet opp og ned ved hjelp av ett avansert rem system og pedaler.
Menneskers kreativitet kjenner som sagt ingen grenser når det er noe nyttig man skal skape….
Du har kanskje sett at man kan få kjøpe dildoer, buttplugger og brystklemmer som gir små støt til den som bruker dem? Det er ingen ny patent, slike «elektrosjokk» ble brukt som en del av behandlingen allerede i 1890.
De første dampdrevne massasje apparatene som dukket opp, kom på markedet i 1869 og 1872. Den Amerikanske psykologen George Tyler pattenterte to maskiner, hans selv hadde designet og utviklet.
Disse maskinene var forståelig nok alt for store og kostbare til at ble vanlige på legekontorene rundt om kring, men de som fant plass i budsjettet for disse maskinene kunne melde om stor suksess.
Kort tid senere, dukket de første elektriske vibratoren opp på forskjellige legekontorer, og en lang historie nærmet seg slutten.
Lite ante de nok da om hvor populær vibratoren skulle bli blant oldebarna deres…..
Vibratoren ble første gang brukt i behandling på en pasient i 1878
Først rundt 1920 fant man en virkelig effektiv kur, selv om ikke alle aksepterte den: Onani.
Man kunne faktisk risikere å få beskjed om å gå hjem og onanere dersom man meldte seg for sin lokale lege med de før omtalte symptomene.
Vi kaller det, det endelige bevis på at onani er sunt.
Hysteri: Vibratorens rolle
Den første elektriske vibratoren som dukket opp som ett behandlingsmiddel ble «testet» 1878
I løpet av få år kom det en rekke vibratorer på markedet, samtlige forbeholdt profesjonelle.
Utvalget var en periode stort, med vibratorer som fungerte på forskjellige måter og med forskjellige vibrasjonshastigheter. Etter hvert kom vibratorer med hastighetsregulering og sågar en bærbar modell som den gode doktor kunne ha med seg på hjemme besøk hos pasienter som var for hysteriske til å forlate huset.
På tross av de relativt nylanserte teoriene til blant annet Freud om at det egentlig var snakk om sex, så blomstret næringen og knapt noen gang har så mange kvinner blitt behandlet på så kort tid.
Det måtte selvsagt komme og det tok heller ikke mange årene for det kom vibratorer på markedet som en slags «hjelp deg selv» løsning.
De første dokumentasjonene på hjemmevibratorer er noen annonser som sto i forskjellige postordre kataloger rundt 1904.
De ble den gang solgt som hjelpemidler mot det meste, fra stive muskler til forebyggende hysteri.
At det var for å forebygge hysteri, eller som vi sier, onani, de i all hovedsak ble brukt til hersker det vel liten tvil.
Hjemmevibratoren var såpass dyr at de færreste hadde råd til en, men i løpet av få år sank prisen drastisk. Allikevel fortsatte man å behandle kvinner med de samme hjelpemidlene på legekontorene rundt om kring, helt frem til 1920.
Da dukket nemlig vibratoren opp i forskjellige erotiske/pornografiske filmer og den jevne mann forsto plutselig hva det var kvinnen i huset hadde brukt ett halvt måneds budsjett på å kjøpe!
Som en kuriositet så kan det jo nevnes at elektrisk lys først ble introdusert i 1876, den første maskinen i hjemmet som ble elektrisk drevet var symaskinen som kom i 1889. 10 år senere kom den elektriske vibratoren for hjemmebruk, 10 år før støvsugere, elektriske strykejern og komfyrer. Det sier kanskje litt om prioriteringene i hjemmet.
Mannen følte sin egen posisjon truet, dersom kvinnen kunne få sex uten ham var hun jo ikke lenger avhengi av ham.
Resultatet ble at vibratoren i løpet av kort tid nesten forsvant fra markedet.
Det er vel trygt å si at de som allerede var solgt ble flittig brukt, ( det finnes faktisk vibratorer fra 1910 som fortsatt fungere) men det ble knapt produsert nye vibratorer, og de forskjellige produsentene gikk konkurs i tur og orden.
Først i 1960 dukket annonser for vibratorer opp igjen, nå uten den tilslørte reklamen. De var laget for at kvinner skulle få orgasme, enkelt og greit.
Siden har salget av slike hjelpemidler bare gått en vei på verdensbasis: Opp.
Hvor mye penger slike hjelpemidler omsetter for årlig er det knapt noen som har oversikt over, men at det er snakk om astronomiske summer er helt sikkert.
Det er for øvrig ikke helt nytt at også menn kan få litt nytelse ut av en vibrator.
Under første verdenskrig ble en rekke mannlige skadde soldater behandlet med vibrator.
I første rekke skulle behandlingen får pasienten til å slappe av å glemme smertene for en stakket stund, om det fungerte er det skrevet lite, men tatt i betraktning at mannens G-punkt befinner seg i anus er det vel en trygg antagelse…
Vi håper du fant artikkelserien opplysende, spennende og underholdene.
Tilbakemeldinger er vi alltid glade for.
Selv om hysteri som diagnose ble avskaffet rundt 1950 (USA 1952), så er det dokumenterte tilfeller av at denne behandlingen har funnet sted her i Norge 20 år senere. I ettertid er det blitt reist sak, blant annet mot en lege på Reitgjerde for seksuelle overgrep.
Legen hevdet at det var en del av behandlingen…..
Denne artikkelserien er ikke noe vi har funnet opp på egenhånd.
Den baserer seg i stor grad på boken «The technology of orgasme» med undertittelen «Hysteria, the vibrator and womens sexual satisfaction» skrevet av Rachel P. Maines som har brukt store deler av livet sitt på å forske rundt dette temaet.
Bøker som the clitoral truth, good vibrationes, the complete guide to vibratores har også Inntresant stoff om emnet som vi har tatt med her.
Vi har selvsagt også brukt andre kilder, for en stor grad Internett og websider som sexuality.org til undersøkelser rundt denne artikkel serien.
De omtalte boker er alle å få kjøpt på amazon.com for de som ønsker å sette seg enda dypere inn i emnet.
Moralen er: Onani er sunt, det forebygger hysteri!
I årene etter at vi først skrev denne artikkelen har flere andre skrevet om samme emnet, vi syntes naturligvis det er gøy å være en kilde til inspirasjon.
